Reality

15.09.2015

Hei Skjønninger

Som dere kanskje vet så skal jeg være med i en ny reality som heter «Kongen På Haugen» på TV3, og den har premiere på tirsdag.

Det er jo ikke akkurat første gangen jeg er med i en reality og mange av dere har nok mange tanker og fordommer rundt reality. Noen av dere tenker jo kanskje på reality som litt trashy og lavkultur, og det er lett å dømme både de som ser på det og de som er med på det.

Personlig syntes jeg for det første at det er utrolig gøy og koselig å være med på reality-programmer, og for det andre så tenker jeg at reality på mange måter ikke har fortjent sitt frynsete rykte.

Det er jo så mange som sier at det ikke er «ekte» likevel, og at de som er med der bare spiller roller, men for meg så blir det litt for enkelt altså.

For hva er egentlig virkelighet, og hva er egentlig ekte? Når er vi vårt ekte jeg?

Spør du meg så er reality faktisk den sjangeren som mer enn noen annen viser både den fragmenterte og mangefasetterte virkeligheten vi lever i i dag, og ikke minst det som i semiotikken gjerne kalles hypervirkelighet.

Altså den begrensede menneskelige bevissthets manglende evne til - i vårt teknologisk avanserte, postmoderne samfunn - å definere hva som er «virkelig» virkelighet, og hva som er simulert virkelighet.

Akkurat som i den tredje klassen av Baudrillards simulacra og simulation (jeg vet hva dere tenker - Hææææ, Baudrillard? Ja, jeg trodde også lenge at Baudrillard bare var han fyren som skrev The Gulf War Did Not Take Place (1991), men tro meg, han er så mye, mye mer!!), der distinksjonen mellom virkelighet og representasjon av virkelighet brytes fullstendig ned. 

Men uansett, sånn sett kan man kanskje si at realitysjangeren blir stående som en metafor for både vår egen samtid og den menneskelige tilstand som sådan?

Fineste Baudrillarden!! 

 

For ja, reality er iscenesettelse, men hva er vel ikke det nå i 2015? I vår komplekse multivirkelighet blir det stadig vanskeligere å skille mellom Saussures signifikat og signifikant (sjekk ut figur A), det er nesten så de spiller hverandre opp til en evig runddans (ååå, nå tenkte jeg på Skal vi Danse <3 Sukk).

For hvem er vi egentlig, og hva er egentlig et menneske? Hva utgjør kjernen, selve ideen meg, og hva er bare et uttrykk for dette meg-et? Er det egentlig personen vi er når vi er alene på badet når vi sminker oss, eller sammen med våre nærmeste <3, eller ute i offentligheten, eller avataren vår på internett som er kjernen av det vi er? 

Fig. A. Les mer // HER Ooops, det var visst den tyske wikipedia siden. Håper det går bra. ;)

 

Eller er kanskje alt dette bare fasetter av vår egentlige essens, alle like sanne, men delt opp gjennom et uunngåelig prisme av både de formidlingskanalene vi til enhver tid bruker, samt andre menneskers subjektive sanseapparater? Ikke vet jeg altså. 

Sikkert er i hvert fall det Theodor Adorno, Max Horkheimer og Walter Benjamin og det de gutta pratet om rundt kulturindustri, identitet og autentisitet i senkapitalismens tid, (da tenker jeg spesielt masse på Dialektik der Aufklärung fra 1947 (Jadajada jeg vet at det kom en norsk oversettning i 2011 og den er helt adekvat den, men for meg personlig så foretrekker jeg alltid å gå tilbake til originalteksten der det går an. «Ad fontes!» for å si det med humanistene, hehe ;-D)) kjennes skremmende mer relevant nå enn på lenge.

Selv har jeg alltid syntes at Adorno og resten av Frankfurterskolen har vært litt sånn gretne gamle gubber (hallo hva skjedde med å smile litt til livet? Enig??), men man skal jo ikke stikke under en stol at de kanskje hadde et poeng også da ;-)

Theodor Adorno. Han kunne smilt litt da ;) Åååh, så streng !

 

Nei, spør du meg så vil jeg nok si at i en poststrukturalistisk verden så er hverken virkelighet eller sannhet objektive, målbare størrelser lenger, og kanskje er ikke en slik objektivitet heller noe å etterstrebe?

Uansett, min generasjon er oppflasket på - og sånn sett godt kondisjonert (tenker ikke på lokkene mine her altså!) for OG permanent (ikke her heller, hehe ;-) bevisst på - de moderne virkeligheters iboende iscenesettelse og «uvirkelighet».

Der forrige generasjon kanskje sa det med Godard - «film er sannhet 24 ganger i sekundet» (fordi, som du vet, sånn gammeldags film tok 24 bilder i sekundet for å simulere øyets oppfattelse av bevegelse), velger jeg heller å sitere min yndlingsauteur Michael <3 Haneke: «Reality-tv er løgn 24 ganger i sekundet, i sannhetens tjeneste.» ;-)

Oj hør på meg, her bare babler jeg i vei! Sånn blir det når man er engasjert. Uansett, det jeg EGENTLIG ville si er at «Kongen På Haugen» har premiere i kveld. Det blir spennende! Håper dere følger med og heier på meg! <3

Vi snakkes senere.

 

Hva tenker dere, lesere? Tror dere også kanskje at hele vår oppfatning av én virkelighet, én sannhet, beror på en tankefeil om at vi er i stand til å forstå virkeligheten uten at den farges av vårt sanse-, begreps- og erkjennelsesapparat?







15.09.2015 kl.10:07

you are freaking gorgeous:-)

15.09.2015 kl.11:10

norsk reality er flaut. klart det er forskjell på kongen på haugen/robinson/ 71 grader nord konta "linni", og tigerstaden. du ser hva jeg mener.

Lilly

15.09.2015 kl.11:11

Litt utfordrende å svare på for leserne som er vant til din hverdag ellers :-D Men utrolig kult å lese litt annet her inne :) Dette må nok synke inn litt for de fleste av oss :-D

Jonas

15.09.2015 kl.13:57

Du er jo farlig nær innom fagfeltet mitt, tematisering! :D

Marte

15.09.2015 kl.15:14

Ehhh hva snakker du om...så mange vanskelige ord...Hvorfor skrive så komplisert :)?

m

15.09.2015 kl.15:51

jeg. elsker. dette.

Sunniva

15.09.2015 kl.15:59

Ok, dette innlegget digget jeg, Linni. Jeg fikk et litt nytt inntrykk av deg nå :)

Stå på - mer av dette!

Klem, Sunniva <3

J

15.09.2015 kl.15:59

You are the ultimate Reality; have no doubt about this.

The Self is not something to be known by the mind;

The Self is the very one who knows.

How, then, could you think to know the Self?

- Avadhuta gita

15.09.2015 kl.16:09

Heilt enig! Hva er egentlig virkelighet? Ikkje veit eg altså.

Siri Skotvedt

15.09.2015 kl.16:32

Hei Linni,

Morsomt å lese at du er interessert i hvordan virkeligheten fremstilles i realitysjangeren! I våres skrev jeg en bacheloroppgave om nettopp dette, hvor jeg analyserte virkelighetsfremstillingen i den norske utgaven av Paradise Hotel, utifra postmodernistisk litteraturteori ved Linda Hutcheon, samt teoriene til vår alles kjære Baudrillard. Hvis du vil lese den sender jeg den gjerne :)

Lev

15.09.2015 kl.16:44

Dette virker som en parodi over høykultur. Jeg mener ikke noe slemt, men dersom jeg hadde skrevet en scene der en person skal parodiere intellekt, så ville jeg ha skrevet den slik du skrev dette innlegget. Hvis det er ekte, så er det veldig påtatt. Hvis du derimot parodierer, så applauderer jeg.

Katongo

15.09.2015 kl.18:44

Fantastisk Linni, jeg gliser enda :-)

15.09.2015 kl.18:56

Hei Linni :-) hvilket forhold har du til svigerfamilien din? Opplever du å bli tatt i mot med åpne armer?

jalle kanin

15.09.2015 kl.19:32

Begynt på medie eller filmvit, Linni?

Agnete

15.09.2015 kl.21:36

Kanonbra, kanonbra, k-a-n-o-n-b-r-a! Applaus til deg og ghostwriteren din - LOVED IT! Ler meg skakk :-)

Tobb

16.09.2015 kl.09:37

Well that escalated quickly.

Karoline

16.09.2015 kl.09:55

Du imponerer.

Elisabeth

16.09.2015 kl.10:00

Gjør det du syntes er gøy, don't care about the others :)

Du er rå! :)

Kåre kanon

16.09.2015 kl.22:23

Ja, slik kan det altså se ut når bøker man ikke forstår treffer betongveggen i en hypersonisk virkelighet.

Det er mulig et slikt post-elastisk støtprodukt kan passere som kunst, men "Den høsten Semiotikk ble Symptom" er en komedie kun for den som aldri fikk utdelt stereoskopet.

16.09.2015 kl.22:57

Utrolig bra skrevet!

mee

16.09.2015 kl.23:00

Heldigvis skriver du ikke så kjedelig selv, da hadde du ikke fått så mange lesere :) Takke meg til den ekte Linni, med alle dine koselige innlegg.

17.09.2015 kl.12:49

takk gud for at det ikke er deg, så gørr kjedelig

9ls i Bushn

20.09.2015 kl.16:19

Flott skrevet, og et godt eksempel på hvorfor det er nyttig å ta en fortrinnelig samfunnsvitenskapelig akademisk utdanning. "Men hvorfor er Focault utelatt??" tenkte jeg underveis, han er jo en selvfølge i dette selskapet, men så skjønte jeg etterhvert at dette var et strategisk grep som gjør at teksten ikke får preg av ren namedropping - alltid en aktuell fare. Smart!

Når det gjelder vår venn Theodor (Adorno), så finnes det ikke mange (noen?) bilder hvor han smiler, nei, men hvorfor? Datidens tannhelse-stell var ikke like bra som nå, så det kan være en enkel forklaring som man ikke skal se bort fra. Vanligere er det å koble det til at Theo var jødisk intelektuell i eksil fra nazi-Tyskland strandet i L.A., det mest overfladiske av det overfladiske USA hadde å tilby, og at det altså i grunnen ikke var så mye å juble for for en sosialkritisk filosof. Men biografien har vist at han visstnok var litt av en skjørtejeger (som man sa dengang) der borte. Var dysterheten bare en maske, eller "image"? Slik sett kan vi si at Theo iscenesatte sin egen reality-karakter, han!

Reality er et fantastisk navn for et konsept som er så maksimalt langt unna virkeligheten. Jeg sliter med å følge med, og det minner meg følelsen av å dø litt inni meg som jeg også kan oppleve når jeg ser på kjedelig ubegripelig samtidskunst. But is it art? De gangene jeg har forsøkt å se på reality har det vært det ene kleine øyeblikket etter det andre. Men jeg vil minne om at den anerkjente kunstneren Mozart skrev et stykke som het "Eine kleine nachtmuzik", så der!

Tommy

22.05.2016 kl.10:34

"Personlig syntes jeg for det første ..."

Hva synes du nå da??

elisagul:

"Gjør det du syntes er gøy"

Hvorfor ikke gjøre det man synes er gøy??

krsq

24.05.2016 kl.22:18

Mindre sosialistisk teori, mer pupper.

Takk.

Skriv en ny kommentar



Linni Meister, Norway. A Norwegian blogger/model/tv-profil/designer with Sri Lankan roots. I have my own clothing line Be Fantastic - by Linni on lllusion.no.

Follow me here and on Instagram @meisterlinni

CONTACT: Linnimeister@gmail.com


KATEGORIER


ARKIV

November 2015. Oktober 2015. September 2015. August 2015. Juli 2015. Juni 2015. Mai 2015. April 2015. Mars 2015. Februar 2015. Januar 2015. Desember 2014. November 2014. Oktober 2014. September 2014. August 2014. Juli 2014. Juni 2014. Mai 2014. April 2014. Mars 2014. Februar 2014. Januar 2014. November 2013. Oktober 2013. September 2013. August 2013. Juli 2013. Juni 2013. Mai 2013. April 2013. Mars 2013. Februar 2013. Januar 2013. Desember 2012. November 2012. Oktober 2012. September 2012. August 2012. Juli 2012. Juni 2012. Mai 2012. April 2012. Mars 2012. Februar 2012. Januar 2012. Desember 2011. November 2011. Oktober 2011. September 2011. August 2011. Juli 2011. Juni 2011. Mai 2011. April 2011. Mars 2011. Februar 2011. Januar 2011. Desember 2010. November 2010. Oktober 2010. September 2010. August 2010. Juli 2010. Juni 2010. Mai 2010. April 2010. Mars 2010. Februar 2010. Januar 2010. Desember 2009. November 2009. Oktober 2009. September 2009. August 2009. Juli 2009. Juni 2009. Mai 2009. April 2009. Mars 2009. Februar 2009. Januar 2009. Desember 2008. November 2008. Oktober 2008. September 2008. August 2008. Juli 2008. Juni 2008. Mai 2008. April 2008. Mars 2008. Februar 2008. Januar 2008. Desember 2007. November 2007. Oktober 2007. September 2007. August 2007. Juli 2007.

REKLAME








DESIGN AV
ALBISS.BLOGG.NO


hits